Oppdatering

En liten oppdatering etter en måneds ryddeaksjon i villaen. Flere mapper er funnet. Mange av dem er merket Dharma, og nevner noe om Dharma Initiativet. Det meste er bare nummere og kart, ser ut som noen type utskrifter. De nevner også noe om Alvar Hanso og Narvik hvor Kroeders onkel bodde. Det er mye om elektromagnetisme, og flere bilder av unge mennesker i hvite frakker, oppstilt som på et skolebilde, det er også et bilde av en isbjørn, liggende død på en sydhavsstrand samt et bilde av en mann. På baksiden av bildet er det skriblet; Takk for samarbeidet. Alvar Hanso.
Hvem denne Alvar Hanso er står det ingenting om. Det er et par rapporter signert med hans navn, og flere referanser rundt om i bøker og mapper. Alt dette var stuet inn i en safe det har tatt meg ganske lang tid og relativt mye kløkt å åpne. Selv med en nøkkel måtte det lille kodehjulet gjennomgå flere ganger. Dette er en medvirkende grunn til at det har blitt litt tynt mellom innleggene. Jeg beklager det. Men ihvertfall. JEg tror koden kan ha sammenheng med selve prosjektet, for flere tall er nevnt rundt om på sidene. koden var 41 - 29 - 38. Summen av disse tallene er den samme som summen av et annet sett med tall som er skrevet flere ganger, og som tydeligvis har stor relevans for prosjektet. Jeg skriver mer om dette etterhvert.

Videre er det noe med dette huset som ikke gir mening. Flere dører leder bare til en liten, kort gang som ikke leder noe sted, bare ut til en annen dør rett ved siden av den første. Flere dører er også tette, eller går bare til et vindu etc. Og jeg er ikke sikker, og det er rett og slett umulig, men jeg har en følelse av at noen rom og ganger forandrer seg. Et sted i andre var det en dør som en dag førte inn på et lite soverom, som jeg ikke kan huske å ha sett noengang før! Dette begynner å bli skummelt.
Det skremmer meg litt hvor avsideliggende dette stedet er. En knøttliten, nesten usynlig skogsvei leder inn her. Etter flere svinger, over en fjellknaus og rundt et stort vann ser man plutselig portnerhytta, så åpenbarer det fantastiske huset seg. Jeg er vel litt av en individualist, og liker meg godt alene, men om nettene kan det bli litt hult i de store, tomme gangene og de gungrende trappene. Enda godt jeg har bikkja mi, Aro her. Og som han trives her!
Jeg føler meg også litt avstumpet, ettersom jeg ikke har hverken tv eller internett her, nyheter kommer via radio eller aviser. Dette blir postet fra en busstasjon et stykke unna, og en pizzeriaeier er så vennlig å lar meg få bruke hans nettkobling, som takk for mine hyppige besøk. Skal si det er livet her ute i distriktet!

 Og spør i vei på den nye spørsmålssiden! Jeg svarer så ofte jeg kan!

 Igjen, deres venn i tiden.
Alexander Throle

Dag 6; Rapp

Skuffer! Skuffer på skuffer. Skuffer over skuffer, og enkelte skuffer inni andre skuffer, som til overmål er stuet i et lite rom, med bare skuffer. Fra i dag kjent som skufferommet.
I en skuff i en kommode fant jeg en gammel utklipsbok. Bildet lå løst mellom noen sider. Som dere sikkert ser, litt til høyre for mannen på hesten, står det en kar med ei bikkje. Bikkja heter Rapp og mannen heter Gary Kroeder. Bildet er tatt i utkanten av København idet han og Egil Ei var på vei bort, og sørover. Mot Transilvania og Egils familie.
Men hva gjør mannen på den døde hesten? Det står ingenting om noe annet enn at det faktisk er Kroeder, og at bikkja er Rapp. Rappern kom plutselig bare bort til Kroeder idet bildet ble tatt, bikkja ble hetende Rapp.

Men hva gjør den pyntede mannen på den døde hesten? Og hva gjør de andre pyntede mennene rundt om på den grisete plassen? Og hvorfor er hesten død? Og igjen. Hvorfor sitter den staselige mannen på den døde hesten?
Vi blir nok nødt til å gjette, men kom gjerne med forslag.

Videre fra København er det lite nytt får de kommer fram til grensa mellom Tyskland og Danmark. Her er det veldig mange menn i relativt fine frakker, ibeført store solbriller og med skingrende, skarrende r’er. Die Polizei har fått nyss om drapet på gjestgiveriet.

Dette blir dagens korte post. Men vi har en ny følgesvenn fra København! Rappern vil etterhvert vise seg å være meget nyttig. 

Alexander Throle

Dag 5; First blood

Blandt de tusener av bøker som ligger stablet og stuet rundt i hele huset er det mange av dem som tydeligvis ikke er utgitt. Tusen på tusen av håndskrevne, gulnede sider som forteller om alt fra helvete til tensing. Noen er skrevet som dagbok, mens andre ser ut som rene formelbøker. Det er spesielt to, et par tyske bøker fra annen verdenskrig, med instruksjoner om hvordan man skal operere alt fra gigantiske metallkonstruksjoner, til små apparater med ørsmå tannhjul og trinser. Noen steder står det hvordan man skal blande masse forskjellige ingredienser for å få til en ønsket effekt og det er side opp og side ned skrevet på et rart, trolig gammelt tysk språk.
Det er også flere gamle våpen rundt om, fra alle tider. Det er for eksempel et gammelt, romersk sverd på veggen. I en gullfiskbolle i en av gangene ligger en Luger, en pistol maken til den som Kroeder kikket inn i løpet til en tidlig morgen på et gjesgiveri i København.

Mannen bak de gullinfattede solbrillene hadde reist seg og trukket idet de to nyforelskede hadde danset ut av resepsjonen, og skapt en ugjennomsiktig vegg av rosenrødt mellom Hoteleieren, Kroeder og den ukjente pistolmannen. Kroeder sto med ryggen til Egil, og tre små metere fra mannen som åpenbart var der av en spesiell grunn. Han sa ingenting, bare gliste bak de store tomme øynene. Så sa han noe. I et hav av skarrende r’er sa han “Kroeder?” Ingen sa noe, men Brillemannen hadde åpenbart ikke tid til å vente, så han tok fort ladegrep på pistolen og gjorde seg klar til å drepe iløpet av sekunder. Han hevet armen og pekte rett mot Kroeders hode. Firngeren hans beveget seg og Kroeder hørte et smell. Det sang i ørene, og Kroeder så mannen med brillene segne om. Brillene falt av ham da han falt på kne, og Kroeder så for første gang mannens grå øyne. Så falt han om og ble liggende stille i en dam av sitt eget blod. Lugeren lå fortsatt i hånden hans.
Kroeder snudde seg mot Egil. Han holdt et gevær i armene. Han var blek og stenansiktet stirret rett på liket som lå der omkranset av en stor mørkerød sirkel.
Det lød et skrik, og en dame løp ut av døren hun nettopp hadde gått inn gjennom. Flere kom bort til gjestgiveriet og tittet inn gjennom vinduet som vendte ut mot gaten. 
Den velkjente lyden av en skingrende fløyte lød ute i gaten, og mengden begynte å dele seg for å slippe fram det som trolig var politiet. Det fikk Kroeder aldri vite, for lyden av fløytene rev han ut av transen han hadde stått i siden det smalt i geværet bak ham. Han kastet seg over disken og rev Egil Ei med seg ut på bakrommet. Egil hadde våknet da han også, og tok med seg geværet og stormet ut bakdøren. De løp gjennom et par små smug, ut på en åpen gate, inn i et nytt smug, gjennom en bakgård, nytt smug, ny vei, stor plass, nytt smug, ny bakgård. Her stoppet de et sekund før de tok til høyre gjennom enda et nytt smug og opp en trang trapp. Mellom i tredje etasje gikk en dør inn til en liten leilighet. Her deiset de ned i hver sin stol for å få igjen pusten.

Her begynner Kroeders vanvittige flukt. Noen vet hvem han er og vil av en eller annen grunn ha ham drept. Men hvem er det? Og hvorfor?
Har det noe med hans far å gjøre?

Følg med!

Alexander Throle

Dag 4; Egil Ei

Dagen etter Kroeders første, og desverre siste besøk på Kafè Gavlen ble kafeteriaen stengt. Da Kroeder gikk ned og ut for å besøke den kjære barmannen for andre gang var gardinene trukket for, og døren låst.  Alle skilt var tatt ned, og det var ingenting der som minnet om den trivelige kafèn som hadde vært der dagen før.
Kroeder gikk inn til herr resepsjonist og spurte om han visste noe om hva som hadde skjedd med kafèen over gata. Resepsjonisten, som het Egil Ei (Og ingen kan vel danse vals som Egil Ei?) Han var kanskje ti år eldre enn Kroeder. Egil sa det at det hadde vært et voldsomt leven der om natten, det hadde bare vart en fem-ti minutter, og da han hadde åpnet hotellet samme dag hadde gardinene vært som de var nå, og det eneste levende hadde vært en knust flaske og en brennende pute på fortauet, som Egil fort hadde stuet vekk. Det var slikt som av og til skjedde der i området, og det var ikke første gang Egil hadde vært ute og plukket opp, dratt vekk eller moppet opp hva det nå var som ahdde ligget der utenfor hotellet der han jobbet.

Kroeder var på vei opp på rommet sitt da han snudde og gikk ned igjen til Egil Ei som sto og gliste til et par nyankomne som gjerne ville ha rom for natten. Da disse nyforelskede to hadde forsvunnet opp på rommet i et forelsket blaff av rosenrødt. Kroeder gikk rett på sak. Han hadde blitt litt rastløst da det eneste faste holdepunktet om hans far hadde forsvunnet så brått. Han spurte Egil om akkurat det samme han hadde spurt bartenderen om dagen før. Alt han visste om sin far hadde nyskjerrig blitt snappet opp av Egils ører og blitt bearbeidet der oppe i hodet hans. Det var noe med navnet Kroeder som hadde ringt en bjelle langt bak i Egils hukommelse, noe med hans egen familie hjemme i Transilvania (For Egil kom opprinnelig fra en liten by i Transilvania.) Både Kroeder og Egil skvatt da de innså at de slett ikke var alene i den store resepsjonen. En kar satt i en relativt fin frakk, på en stol ved vinduet. Mellom de skjeggkransede leppene hadde han en tynn sigarett, og øynene var skjult bak et par store, mørke, gullinnrammede briller. Selvom ingen av dem kunne se øynene hans var det helt tydelig at han stirret rett på den, og lyttet nøye etter hvert ord de sa. De to nyforelskede kom blafrende nedover trappene og bruste mellom dem og brøt med det samme øyekontakten med mannen bak solbrillene.

Pokker, der piper det i kaffetrakteren. Vel, jeg får vel fortsette en annen gang.
Fortsatt deres hengivne venn i tiden.
Alexander Throle

Dag 3; Kafè Gavlen

I Kroeders første dagbok, den han fikk av sin onkel, ligger det vedlagt en lapp med Tivolis emblem på. Under emblemet står det et navn. Hvem Artemis LeVonne er aner jeg ennå ikke, men jeg håper at noen av Kroeders bøker vil gi svar.

Kroeders Skagerakseilas gikk knirkefritt, ihvertfall når det gjaldt havets vilje. Han spilte seg til en liten sum står det. Sumen er heller ikke her sagt noe om, men han led nok ingen nød da dette ikke kommer fram i hans dagbok.
Han gjorde strandhogg i København og gikk umiddelbart til Kafè Gavlen. Han visste ikke helt hva det var han så etter, alt han visste var at det siste brevet hans far skrev til hans mor hadde Gavlens emblem oppe i høyre hjørne.

Han hadde gått bort til innehaveren som stod bak disken, bestilte et eller annet og satte seg til å prate med mannen bak disken. Etterhvert penset Kroeders nye barkamerat praten over på hans ærend i Danmark, Kroeder var jo ung, og ikke akkurat et dagligdags syn på Gavlen. Kroeder svarte, som rett var, at han var på jakt etter sin far og fortalte barmannen hele historien.
Før Kroeder hadde pratet ferdig hadde mannen avbrutt ham og sagt at han ikke dro kjensel på noe i historien hans, og at folk kom  og gikk daglig der på kafèen.

Kroeder hadde da lagt saken ligge for den dagen og tok inn på et gjestgiveri vis-a-vis Gavlen, han skriver i sin dagbok at han syntes det var et eller annet han overså, og han var sikker på at det var noe med bartenderen han ikke riktig kunne plassere.
Kroeder tok inn på rom nr. 7. Det var seint, og han var kjørt etter ferden over Skagerak. På puten lå en liten lapp med informasjon om fasilitene, og hvis det var noe skulle han ikke nøle med å gi beskjed til Jacob Roll, eieren av gjestgiveriet.

Det banker på døren her jeg sitter.
Flere nyheter om vår tids største eventyrer kommer senere.
Til Da

Alexander Throle

Dag 2; Kroeders første år.

Tiden står stille her. 

I en tom bønneboks i et lite kjøkken i første fant jeg til min overraskelse Kroeders gamle dåpsattest i morges da jeg skulle koke min daglige frokost-te. Sammen med attesten lå et brev fra en viss Jonas Rynder som viste seg å ha vært Kroders prest under dåpen og konfirmasjonen. Brevet var adressert Clementine, og spant seg trolig til Kroeders dager som kokk på Atlanterhavskrysseren. I brevet sto det en hel del om styre og stell hjemme i Norge, og om hans familie, deriblandt hans mor som lå for døden.
Videre har Rynder skrevet: “Jeg har sendt deg den siste kopien av din daapsattest slik De anmodet. De må inderlig skrive dersom det er noe i gjerdet.”
Det kan virke som det var noe som hadde skremt Kroeder, og han ville ha all informasjon vedrørende seg selv i nærheten. Rynder har også skrevet noe om “Det som ligger under Kirkegulvet.” Det er visst trygt bevart og så vidt presten visste var det ingen andre enn Kroeder og han selv som visste om dette kostelige under kirkegulvet.
I dåpsattesten står Kroders fulle navn, Gary Vestflam Kroeder. Moren hans, Birgitte A. Kroeder står oppført som eneste foresatte og det er ingen informasjon om hans far. Fødsels og dåpsdatoen er desverre tusjet over, så Kroeders eksakte alder forblir et mysterium 

Moren til Kroeder jobbet i en liten butikk i underetasjen der de bodde de første årene, de hadde akkurat til salt i såret og var ofte gjester på suppekjøkkenet og hos de andre frivillige organisasjonene. De fikk et bedre og bedre forhold til presten og prestefruen, og mottok etterhvert en liten sum penger i slutten av hver måned for å kunne skaffe seg litt mer av det de trengte, og så framsynt som moren var, la hun av litt hver gang til Kroeders utdannelse.

Årene gikk, men Kroeder hørte aldri noe fra faren sin, og da sekstenårsdagen hans kom bestemte han seg for å slutte skolen, og prøve å finne han istedet.
Det kan virke som om moren hans, forståelig nok, ikke likte dette noe større, for hun sendte brev flere ganger i uken i over 8 måneder med ønske om at han skulle komme tilbake og ta igjen der han sluttet, men Kroeder var urokkelig i sin tro på å finne faren.
Den første konkrete meldingen som kom fra unge Kroeder ble sendt fra morens bror, langt øst for byen der han vokste opp. Herfra sendte han et langt brev hvor det står blandt annet at han beklager at han ikke har fått sendt flere brev til henne tidligere da det viste seg vanskelig å oppdrive noe postkontor på veien over vidda. Han fikk følge av en gruppe handelsreisende som skulle til Kristiania, en ved navn Oskar Throle.
Oskar, som ikke var stort eldre enn Kroeder selv, kom i snakk med Kroeder og de ble etterhvert gode venner. De lovet hverandre å holde kontakten da Kroeder fortsatte østover, og handelsgruppen tok av sørover mot Kristiania.

Kroeder begynte å føre dagbok den 11 november. Da hadde han kommet fram til sin onkel og tatt vel imot av både ham og hans kone, Barbara. Onkelen hadde tydeligvis sett hva for en vilje Kroeder hadde, og for et pågangsmot han hadde vist i en alder av tynne fjorten år. Og onkelen hans hadde da gitt ham en ganske tykk bok, med rød rygg og grønne permer. Sidene var blanke, utenom den første hvor det sto, og fremdeles står med snirklete, rød skrift “Tiden står stille her.”
Kroeder som nå hadde fylt femten ble hos sin onkel og tante over vinteren, og ble gjenforent med sin mor den 20. desember. Hun ble der til Kroeder dro videre den 19 mars. Før Kroeder tok av, hadde onkelen hans tatt ham til side og gitt ham et par ting, med kloke ord på reisen.
Han hadde gitt ham en kniv. En langoddet kniv med gullinlegg i skjeftet, og en slire av mørkt lær. Den hadde tilhørt slekten så lenge noen kunne huske, og Kroeders bestefar hadde fått den av sin Bestefar som hadde kuttet strupen på en fransk kaptein under Napoleonskrigene med den selsamme kniven.
Den andre tingen var en liten pung med en del penger. Den eksakte summen er ikke skrevet ned noe sted, men både Kroder og hans onkel mente det burde holde til over sommeren hvis han brukte sine fangst og fellekunskaper godt nok.

Veien gikk nå sørover igjen, til Kristiania hvor han skulle prøve å få seg en liten jobb på et skip som skulle til Danmark. Danmark var nemlig det siste stedet moren hans hadde hørt fra faren hans. På en liten kafeteria i København kalt Kafè Gavlen.

Her skulle Kroder se om han kunne finne ut noe mer om sin far, og snart oppdage svært dystre ting som omspant hans egen skjebne.

Mer om Kroeders jakt kommer senere. Til da.

Deres venn i tiden.

Alexander Throle

Dag nr. 1; Kroeders gamle residens.

Mine damer og herrer.

Du/ dere har akkurat streifet innom en side, dedikert til Gary Kroeder, ført i pennen av Alexander Throle.

Har du/dere ikke hørt om Gary Kroeder sier dere? Vel, frykt ikke, denne siden er til opplysning, såvel som rettferdigjøring av Kroeders livshistorie.  Her skal jeg, Alexander, stadig poste nye innlegg, basert på informasjon funnet i gamle brev, eller dagboknotater funnet rundt i det gamle herskapshuset jeg har fått æren av å overta.

Min personlige tilknytning til Kroeder er ikke større enn at jeg nettopp har overtatt hans gamle villa, eller herskapshus om dere vil. Jeg kan av sikkerhetsmessige årsaker ikke si mer om min eksakte posisjon. Jeg overtok huset ettersom det var min Onkel Oscar som solgte huset til Kroeder. Bergrunnen her ble da av økonomiske årsaker ikke solgt, og da Kroeder døde og ikke etterlot seg noen arvinger, overtok jeg herregården. Det er ikke gjort noen forandringer her siden dagen Kroeder døde på en spasertur gjennom byen, og alt som er her i huset er rettmessig mitt, da ingen har gjort krav på det etter eierens død.

Jeg har alltid hatt en sterk interresse for historie og eventyrere, og det å komme inn i dette huset, var for meg som å få Biblioteket i Alexandria til min egen, personlige disposisjon. Her er det gamle suvernirer, all slags krimskrams stuet bort i kroker, kofferter og gamle kister fulle av bøker og saker av ukjent avstamning ligger i kott og under senger. Jeg fant et gammelt krympehode i en liten, hemmelig skuff i et stort skatoll oppe i fjerde og det tjener nå som papirvekt på det antikke mahogny skrivebordet mitt.
Under en av de seks løveføttene som holder skrivebordet oppe fant jeg nettopp et gammelt filmmanus, som tydeligvis aldri så dagens lys.

Kroeder skal ikke ha ord på seg for å være større ryddig. Da jeg for første gang satte foten inn i dette gigantiske huset, var det som hele stedet var på flyttefot, og alt av kasser, hyller og bøker var midlertidig satt rundtom i huset, for senere å replasseres i tomme skap og skatoll, men ved nærmere undersøkelse viste det seg at det som er av skap og skatoll i dette huset allerede er stappet fullt, eller tynget til bristepunktet av gamle, lærinnbundne bøker. Utenom et. I et lite rom i sjette står et burgunderfarget, nydelig utskjært skap, med en liten minibar og flere skuffer og små rom til å oppbevare ting i, men av en eller annen grunn har Kroeder valgt å la dette skapet stå tomt. Jeg skal undersøke dette senere.

Som dere kanskje for inntrykk av, er den gamle Kroeder residensen en liten historisk boble. Å vandre gjennom de utallige gangene og rommene her er som å rusle en tur gjennom nyere historie. Å klatre oppover de gamle trappene er som å stige oppover mot høye tårn i gamle borger. Å bla seg igjennom de utallige papirer og bøker som er gjemt bort i dette huset, er som å pirke bort lag på lag av selveste vår verdens historie

Videre er flere etasjer dekket fra gulv til tak med hyller og skap. På veggene henger eldgamle malerier, et er jeg sikker på er et originalt Michelangelo, og overalt, hvorenn man snur seg, er gamle våpen, eller andre ting.   
       Afrikanske masker er ikke et sjeldent syn, og uniformer fra svunne kriger henger rundt som om de var vanlige badekåper.  Det er tankene som slår meg når jeg tenker på Kroeders lange, eventyrlige og desverre helt forbigåtte liv, som gjør at jeg vil skrive dette, for å for første gang fortelle verden om den fantastiske personen Kroeder må ha vært.

Deres hengivne venn i tiden.

Alexander Throle