Dag 7; Mot Transilvania!

Ting skjer. Flere og flere ting dukker opp, det som nå skjer, skjer med en så forrykende fart at dager og timer er skjebnesvangre. Flere brev og enda flere telefoner har dundret mellom undertegnede og noen av Tysklands beste historikere for å virkelig konstantere at følgende hendelser virkelig har skjedd, og utspilt seg på  følgende måte.

Nå. Mot Transilvania!
Kroeder og Egil Ei. Gud, jeg undrer om jeg noengang blir lei av de navnene.
De var på sin gode vei mot den tyske grensen. De var ikke klar over at de var ettersøkt, og gikk som vanelige folk over grensen på en vanlig måte en helt vanlig dag på det dansk-tyske flatlandet. Da de var vel over i det som skulle bli et sort hull av et land, fylt med hat, hat og små, sinte tyskere med bart bare tredve år senere, begynte fire menn i offisielt utseende drakter å komme imot dem. Før de visste ordet av det kjente de sterke hender holde dem tilbake. Håndjern ble fort klapset rundt håndleddene deres, og de ble ført fast og bestemt inn i en grå Mercedes.  

Kroeders hette ble trukket fort av ham. Han satt i et sykelig grønt betongrom. Han ble plassert i en stol med et hull i setet, og med en bøtte plassert under. Tvers overfor ham satt en mann i uniform og et bord stod vel plassert imellom dem.
Mannen rettet seg opp. Ba Kroeder på en sigarett, Kroeder sa nei, mannen ba Kroeder på et glass vann, Kroeder sa trassig nei. Mannen i uniform tente selv en sigarett og ba de to mennene som sperret utgangen om å forlate dem.
I halvskjæret fra den nakne pæra i taket kunne Kroeder såvidt skjelne mannens ansikt. Foran de foldede hendene lå en liten bunke ark, og ved siden av det en glass, trekvart fullt med vann. Det var tydelig at her var ingenting overlatt til tilfeldighetene. Mannen rettet på seg igjen, rensket halsen med et lite kremt og smilte mot Kroeder.

-Now, Mr. Kroeder. Where is your father?

I rommet over gangen satt 21 år gamle Egil Ei og ba for sitt liv, blindfoldet og uten tommelfingernegler skrek han inn i anskitet på en smilende mann ved navn Fredrik W. Mueller.

I korridoren midt imellom de to lydisolerte rommene stod en skjeggete mann i hvit dress, og med en koffert ved benet, og en protokoll foran seg. Han krysset møysommelig av et par rubrikker før han lukket den og ventet.

Ja. Hva er det egentlig med Kroeders far som Die Polizei er så interressert i? Og hva vet de om Kroeders fortid?

Heng med folkens
Avsløringene kommer.

Deres venn i tiden
Alexander Throle
 

PS. To mr. Freek Kroeders, the dutchman; I’m terribly sorry, but you and your family has no familiar relations with Gary Kroeder. Kroeders is just the plural form of the name. Again I’m sorry, and I hope that I have not inprented you with false hopes or anything of direct or indirect harm to you or your family.
Thank you for your time.
Kind regards.

Alexander Throle

Oppdatering

En liten oppdatering etter en måneds ryddeaksjon i villaen. Flere mapper er funnet. Mange av dem er merket Dharma, og nevner noe om Dharma Initiativet. Det meste er bare nummere og kart, ser ut som noen type utskrifter. De nevner også noe om Alvar Hanso og Narvik hvor Kroeders onkel bodde. Det er mye om elektromagnetisme, og flere bilder av unge mennesker i hvite frakker, oppstilt som på et skolebilde, det er også et bilde av en isbjørn, liggende død på en sydhavsstrand samt et bilde av en mann. På baksiden av bildet er det skriblet; Takk for samarbeidet. Alvar Hanso.
Hvem denne Alvar Hanso er står det ingenting om. Det er et par rapporter signert med hans navn, og flere referanser rundt om i bøker og mapper. Alt dette var stuet inn i en safe det har tatt meg ganske lang tid og relativt mye kløkt å åpne. Selv med en nøkkel måtte det lille kodehjulet gjennomgå flere ganger. Dette er en medvirkende grunn til at det har blitt litt tynt mellom innleggene. Jeg beklager det. Men ihvertfall. JEg tror koden kan ha sammenheng med selve prosjektet, for flere tall er nevnt rundt om på sidene. koden var 41 - 29 - 38. Summen av disse tallene er den samme som summen av et annet sett med tall som er skrevet flere ganger, og som tydeligvis har stor relevans for prosjektet. Jeg skriver mer om dette etterhvert.

Videre er det noe med dette huset som ikke gir mening. Flere dører leder bare til en liten, kort gang som ikke leder noe sted, bare ut til en annen dør rett ved siden av den første. Flere dører er også tette, eller går bare til et vindu etc. Og jeg er ikke sikker, og det er rett og slett umulig, men jeg har en følelse av at noen rom og ganger forandrer seg. Et sted i andre var det en dør som en dag førte inn på et lite soverom, som jeg ikke kan huske å ha sett noengang før! Dette begynner å bli skummelt.
Det skremmer meg litt hvor avsideliggende dette stedet er. En knøttliten, nesten usynlig skogsvei leder inn her. Etter flere svinger, over en fjellknaus og rundt et stort vann ser man plutselig portnerhytta, så åpenbarer det fantastiske huset seg. Jeg er vel litt av en individualist, og liker meg godt alene, men om nettene kan det bli litt hult i de store, tomme gangene og de gungrende trappene. Enda godt jeg har bikkja mi, Aro her. Og som han trives her!
Jeg føler meg også litt avstumpet, ettersom jeg ikke har hverken tv eller internett her, nyheter kommer via radio eller aviser. Dette blir postet fra en busstasjon et stykke unna, og en pizzeriaeier er så vennlig å lar meg få bruke hans nettkobling, som takk for mine hyppige besøk. Skal si det er livet her ute i distriktet!

 Og spør i vei på den nye spørsmålssiden! Jeg svarer så ofte jeg kan!

 Igjen, deres venn i tiden.
Alexander Throle

Dag 6; Rapp

Skuffer! Skuffer på skuffer. Skuffer over skuffer, og enkelte skuffer inni andre skuffer, som til overmål er stuet i et lite rom, med bare skuffer. Fra i dag kjent som skufferommet.
I en skuff i en kommode fant jeg en gammel utklipsbok. Bildet lå løst mellom noen sider. Som dere sikkert ser, litt til høyre for mannen på hesten, står det en kar med ei bikkje. Bikkja heter Rapp og mannen heter Gary Kroeder. Bildet er tatt i utkanten av København idet han og Egil Ei var på vei bort, og sørover. Mot Transilvania og Egils familie.
Men hva gjør mannen på den døde hesten? Det står ingenting om noe annet enn at det faktisk er Kroeder, og at bikkja er Rapp. Rappern kom plutselig bare bort til Kroeder idet bildet ble tatt, bikkja ble hetende Rapp.

Men hva gjør den pyntede mannen på den døde hesten? Og hva gjør de andre pyntede mennene rundt om på den grisete plassen? Og hvorfor er hesten død? Og igjen. Hvorfor sitter den staselige mannen på den døde hesten?
Vi blir nok nødt til å gjette, men kom gjerne med forslag.

Videre fra København er det lite nytt får de kommer fram til grensa mellom Tyskland og Danmark. Her er det veldig mange menn i relativt fine frakker, ibeført store solbriller og med skingrende, skarrende r’er. Die Polizei har fått nyss om drapet på gjestgiveriet.

Dette blir dagens korte post. Men vi har en ny følgesvenn fra København! Rappern vil etterhvert vise seg å være meget nyttig. 

Alexander Throle

Dag 5; First blood

Blandt de tusener av bøker som ligger stablet og stuet rundt i hele huset er det mange av dem som tydeligvis ikke er utgitt. Tusen på tusen av håndskrevne, gulnede sider som forteller om alt fra helvete til tensing. Noen er skrevet som dagbok, mens andre ser ut som rene formelbøker. Det er spesielt to, et par tyske bøker fra annen verdenskrig, med instruksjoner om hvordan man skal operere alt fra gigantiske metallkonstruksjoner, til små apparater med ørsmå tannhjul og trinser. Noen steder står det hvordan man skal blande masse forskjellige ingredienser for å få til en ønsket effekt og det er side opp og side ned skrevet på et rart, trolig gammelt tysk språk.
Det er også flere gamle våpen rundt om, fra alle tider. Det er for eksempel et gammelt, romersk sverd på veggen. I en gullfiskbolle i en av gangene ligger en Luger, en pistol maken til den som Kroeder kikket inn i løpet til en tidlig morgen på et gjesgiveri i København.

Mannen bak de gullinfattede solbrillene hadde reist seg og trukket idet de to nyforelskede hadde danset ut av resepsjonen, og skapt en ugjennomsiktig vegg av rosenrødt mellom Hoteleieren, Kroeder og den ukjente pistolmannen. Kroeder sto med ryggen til Egil, og tre små metere fra mannen som åpenbart var der av en spesiell grunn. Han sa ingenting, bare gliste bak de store tomme øynene. Så sa han noe. I et hav av skarrende r’er sa han “Kroeder?” Ingen sa noe, men Brillemannen hadde åpenbart ikke tid til å vente, så han tok fort ladegrep på pistolen og gjorde seg klar til å drepe iløpet av sekunder. Han hevet armen og pekte rett mot Kroeders hode. Firngeren hans beveget seg og Kroeder hørte et smell. Det sang i ørene, og Kroeder så mannen med brillene segne om. Brillene falt av ham da han falt på kne, og Kroeder så for første gang mannens grå øyne. Så falt han om og ble liggende stille i en dam av sitt eget blod. Lugeren lå fortsatt i hånden hans.
Kroeder snudde seg mot Egil. Han holdt et gevær i armene. Han var blek og stenansiktet stirret rett på liket som lå der omkranset av en stor mørkerød sirkel.
Det lød et skrik, og en dame løp ut av døren hun nettopp hadde gått inn gjennom. Flere kom bort til gjestgiveriet og tittet inn gjennom vinduet som vendte ut mot gaten. 
Den velkjente lyden av en skingrende fløyte lød ute i gaten, og mengden begynte å dele seg for å slippe fram det som trolig var politiet. Det fikk Kroeder aldri vite, for lyden av fløytene rev han ut av transen han hadde stått i siden det smalt i geværet bak ham. Han kastet seg over disken og rev Egil Ei med seg ut på bakrommet. Egil hadde våknet da han også, og tok med seg geværet og stormet ut bakdøren. De løp gjennom et par små smug, ut på en åpen gate, inn i et nytt smug, gjennom en bakgård, nytt smug, ny vei, stor plass, nytt smug, ny bakgård. Her stoppet de et sekund før de tok til høyre gjennom enda et nytt smug og opp en trang trapp. Mellom i tredje etasje gikk en dør inn til en liten leilighet. Her deiset de ned i hver sin stol for å få igjen pusten.

Her begynner Kroeders vanvittige flukt. Noen vet hvem han er og vil av en eller annen grunn ha ham drept. Men hvem er det? Og hvorfor?
Har det noe med hans far å gjøre?

Følg med!

Alexander Throle

Dag 4; Egil Ei

Dagen etter Kroeders første, og desverre siste besøk på Kafè Gavlen ble kafeteriaen stengt. Da Kroeder gikk ned og ut for å besøke den kjære barmannen for andre gang var gardinene trukket for, og døren låst.  Alle skilt var tatt ned, og det var ingenting der som minnet om den trivelige kafèn som hadde vært der dagen før.
Kroeder gikk inn til herr resepsjonist og spurte om han visste noe om hva som hadde skjedd med kafèen over gata. Resepsjonisten, som het Egil Ei (Og ingen kan vel danse vals som Egil Ei?) Han var kanskje ti år eldre enn Kroeder. Egil sa det at det hadde vært et voldsomt leven der om natten, det hadde bare vart en fem-ti minutter, og da han hadde åpnet hotellet samme dag hadde gardinene vært som de var nå, og det eneste levende hadde vært en knust flaske og en brennende pute på fortauet, som Egil fort hadde stuet vekk. Det var slikt som av og til skjedde der i området, og det var ikke første gang Egil hadde vært ute og plukket opp, dratt vekk eller moppet opp hva det nå var som ahdde ligget der utenfor hotellet der han jobbet.

Kroeder var på vei opp på rommet sitt da han snudde og gikk ned igjen til Egil Ei som sto og gliste til et par nyankomne som gjerne ville ha rom for natten. Da disse nyforelskede to hadde forsvunnet opp på rommet i et forelsket blaff av rosenrødt. Kroeder gikk rett på sak. Han hadde blitt litt rastløst da det eneste faste holdepunktet om hans far hadde forsvunnet så brått. Han spurte Egil om akkurat det samme han hadde spurt bartenderen om dagen før. Alt han visste om sin far hadde nyskjerrig blitt snappet opp av Egils ører og blitt bearbeidet der oppe i hodet hans. Det var noe med navnet Kroeder som hadde ringt en bjelle langt bak i Egils hukommelse, noe med hans egen familie hjemme i Transilvania (For Egil kom opprinnelig fra en liten by i Transilvania.) Både Kroeder og Egil skvatt da de innså at de slett ikke var alene i den store resepsjonen. En kar satt i en relativt fin frakk, på en stol ved vinduet. Mellom de skjeggkransede leppene hadde han en tynn sigarett, og øynene var skjult bak et par store, mørke, gullinnrammede briller. Selvom ingen av dem kunne se øynene hans var det helt tydelig at han stirret rett på den, og lyttet nøye etter hvert ord de sa. De to nyforelskede kom blafrende nedover trappene og bruste mellom dem og brøt med det samme øyekontakten med mannen bak solbrillene.

Pokker, der piper det i kaffetrakteren. Vel, jeg får vel fortsette en annen gang.
Fortsatt deres hengivne venn i tiden.
Alexander Throle

Dag 3; Kafè Gavlen

I Kroeders første dagbok, den han fikk av sin onkel, ligger det vedlagt en lapp med Tivolis emblem på. Under emblemet står det et navn. Hvem Artemis LeVonne er aner jeg ennå ikke, men jeg håper at noen av Kroeders bøker vil gi svar.

Kroeders Skagerakseilas gikk knirkefritt, ihvertfall når det gjaldt havets vilje. Han spilte seg til en liten sum står det. Sumen er heller ikke her sagt noe om, men han led nok ingen nød da dette ikke kommer fram i hans dagbok.
Han gjorde strandhogg i København og gikk umiddelbart til Kafè Gavlen. Han visste ikke helt hva det var han så etter, alt han visste var at det siste brevet hans far skrev til hans mor hadde Gavlens emblem oppe i høyre hjørne.

Han hadde gått bort til innehaveren som stod bak disken, bestilte et eller annet og satte seg til å prate med mannen bak disken. Etterhvert penset Kroeders nye barkamerat praten over på hans ærend i Danmark, Kroeder var jo ung, og ikke akkurat et dagligdags syn på Gavlen. Kroeder svarte, som rett var, at han var på jakt etter sin far og fortalte barmannen hele historien.
Før Kroeder hadde pratet ferdig hadde mannen avbrutt ham og sagt at han ikke dro kjensel på noe i historien hans, og at folk kom  og gikk daglig der på kafèen.

Kroeder hadde da lagt saken ligge for den dagen og tok inn på et gjestgiveri vis-a-vis Gavlen, han skriver i sin dagbok at han syntes det var et eller annet han overså, og han var sikker på at det var noe med bartenderen han ikke riktig kunne plassere.
Kroeder tok inn på rom nr. 7. Det var seint, og han var kjørt etter ferden over Skagerak. På puten lå en liten lapp med informasjon om fasilitene, og hvis det var noe skulle han ikke nøle med å gi beskjed til Jacob Roll, eieren av gjestgiveriet.

Det banker på døren her jeg sitter.
Flere nyheter om vår tids største eventyrer kommer senere.
Til Da

Alexander Throle