Dag 2; Kroeders første år.

Tiden står stille her. 

I en tom bønneboks i et lite kjøkken i første fant jeg til min overraskelse Kroeders gamle dåpsattest i morges da jeg skulle koke min daglige frokost-te. Sammen med attesten lå et brev fra en viss Jonas Rynder som viste seg å ha vært Kroders prest under dåpen og konfirmasjonen. Brevet var adressert Clementine, og spant seg trolig til Kroeders dager som kokk på Atlanterhavskrysseren. I brevet sto det en hel del om styre og stell hjemme i Norge, og om hans familie, deriblandt hans mor som lå for døden.
Videre har Rynder skrevet: “Jeg har sendt deg den siste kopien av din daapsattest slik De anmodet. De må inderlig skrive dersom det er noe i gjerdet.”
Det kan virke som det var noe som hadde skremt Kroeder, og han ville ha all informasjon vedrørende seg selv i nærheten. Rynder har også skrevet noe om “Det som ligger under Kirkegulvet.” Det er visst trygt bevart og så vidt presten visste var det ingen andre enn Kroeder og han selv som visste om dette kostelige under kirkegulvet.
I dåpsattesten står Kroders fulle navn, Gary Vestflam Kroeder. Moren hans, Birgitte A. Kroeder står oppført som eneste foresatte og det er ingen informasjon om hans far. Fødsels og dåpsdatoen er desverre tusjet over, så Kroeders eksakte alder forblir et mysterium 

Moren til Kroeder jobbet i en liten butikk i underetasjen der de bodde de første årene, de hadde akkurat til salt i såret og var ofte gjester på suppekjøkkenet og hos de andre frivillige organisasjonene. De fikk et bedre og bedre forhold til presten og prestefruen, og mottok etterhvert en liten sum penger i slutten av hver måned for å kunne skaffe seg litt mer av det de trengte, og så framsynt som moren var, la hun av litt hver gang til Kroeders utdannelse.

Årene gikk, men Kroeder hørte aldri noe fra faren sin, og da sekstenårsdagen hans kom bestemte han seg for å slutte skolen, og prøve å finne han istedet.
Det kan virke som om moren hans, forståelig nok, ikke likte dette noe større, for hun sendte brev flere ganger i uken i over 8 måneder med ønske om at han skulle komme tilbake og ta igjen der han sluttet, men Kroeder var urokkelig i sin tro på å finne faren.
Den første konkrete meldingen som kom fra unge Kroeder ble sendt fra morens bror, langt øst for byen der han vokste opp. Herfra sendte han et langt brev hvor det står blandt annet at han beklager at han ikke har fått sendt flere brev til henne tidligere da det viste seg vanskelig å oppdrive noe postkontor på veien over vidda. Han fikk følge av en gruppe handelsreisende som skulle til Kristiania, en ved navn Oskar Throle.
Oskar, som ikke var stort eldre enn Kroeder selv, kom i snakk med Kroeder og de ble etterhvert gode venner. De lovet hverandre å holde kontakten da Kroeder fortsatte østover, og handelsgruppen tok av sørover mot Kristiania.

Kroeder begynte å føre dagbok den 11 november. Da hadde han kommet fram til sin onkel og tatt vel imot av både ham og hans kone, Barbara. Onkelen hadde tydeligvis sett hva for en vilje Kroeder hadde, og for et pågangsmot han hadde vist i en alder av tynne fjorten år. Og onkelen hans hadde da gitt ham en ganske tykk bok, med rød rygg og grønne permer. Sidene var blanke, utenom den første hvor det sto, og fremdeles står med snirklete, rød skrift “Tiden står stille her.”
Kroeder som nå hadde fylt femten ble hos sin onkel og tante over vinteren, og ble gjenforent med sin mor den 20. desember. Hun ble der til Kroeder dro videre den 19 mars. Før Kroeder tok av, hadde onkelen hans tatt ham til side og gitt ham et par ting, med kloke ord på reisen.
Han hadde gitt ham en kniv. En langoddet kniv med gullinlegg i skjeftet, og en slire av mørkt lær. Den hadde tilhørt slekten så lenge noen kunne huske, og Kroeders bestefar hadde fått den av sin Bestefar som hadde kuttet strupen på en fransk kaptein under Napoleonskrigene med den selsamme kniven.
Den andre tingen var en liten pung med en del penger. Den eksakte summen er ikke skrevet ned noe sted, men både Kroder og hans onkel mente det burde holde til over sommeren hvis han brukte sine fangst og fellekunskaper godt nok.

Veien gikk nå sørover igjen, til Kristiania hvor han skulle prøve å få seg en liten jobb på et skip som skulle til Danmark. Danmark var nemlig det siste stedet moren hans hadde hørt fra faren hans. På en liten kafeteria i København kalt Kafè Gavlen.

Her skulle Kroder se om han kunne finne ut noe mer om sin far, og snart oppdage svært dystre ting som omspant hans egen skjebne.

Mer om Kroeders jakt kommer senere. Til da.

Deres venn i tiden.

Alexander Throle

Dag nr. 1; Kroeders gamle residens.

Mine damer og herrer.

Du/ dere har akkurat streifet innom en side, dedikert til Gary Kroeder, ført i pennen av Alexander Throle.

Har du/dere ikke hørt om Gary Kroeder sier dere? Vel, frykt ikke, denne siden er til opplysning, såvel som rettferdigjøring av Kroeders livshistorie.  Her skal jeg, Alexander, stadig poste nye innlegg, basert på informasjon funnet i gamle brev, eller dagboknotater funnet rundt i det gamle herskapshuset jeg har fått æren av å overta.

Min personlige tilknytning til Kroeder er ikke større enn at jeg nettopp har overtatt hans gamle villa, eller herskapshus om dere vil. Jeg kan av sikkerhetsmessige årsaker ikke si mer om min eksakte posisjon. Jeg overtok huset ettersom det var min Onkel Oscar som solgte huset til Kroeder. Bergrunnen her ble da av økonomiske årsaker ikke solgt, og da Kroeder døde og ikke etterlot seg noen arvinger, overtok jeg herregården. Det er ikke gjort noen forandringer her siden dagen Kroeder døde på en spasertur gjennom byen, og alt som er her i huset er rettmessig mitt, da ingen har gjort krav på det etter eierens død.

Jeg har alltid hatt en sterk interresse for historie og eventyrere, og det å komme inn i dette huset, var for meg som å få Biblioteket i Alexandria til min egen, personlige disposisjon. Her er det gamle suvernirer, all slags krimskrams stuet bort i kroker, kofferter og gamle kister fulle av bøker og saker av ukjent avstamning ligger i kott og under senger. Jeg fant et gammelt krympehode i en liten, hemmelig skuff i et stort skatoll oppe i fjerde og det tjener nå som papirvekt på det antikke mahogny skrivebordet mitt.
Under en av de seks løveføttene som holder skrivebordet oppe fant jeg nettopp et gammelt filmmanus, som tydeligvis aldri så dagens lys.

Kroeder skal ikke ha ord på seg for å være større ryddig. Da jeg for første gang satte foten inn i dette gigantiske huset, var det som hele stedet var på flyttefot, og alt av kasser, hyller og bøker var midlertidig satt rundtom i huset, for senere å replasseres i tomme skap og skatoll, men ved nærmere undersøkelse viste det seg at det som er av skap og skatoll i dette huset allerede er stappet fullt, eller tynget til bristepunktet av gamle, lærinnbundne bøker. Utenom et. I et lite rom i sjette står et burgunderfarget, nydelig utskjært skap, med en liten minibar og flere skuffer og små rom til å oppbevare ting i, men av en eller annen grunn har Kroeder valgt å la dette skapet stå tomt. Jeg skal undersøke dette senere.

Som dere kanskje for inntrykk av, er den gamle Kroeder residensen en liten historisk boble. Å vandre gjennom de utallige gangene og rommene her er som å rusle en tur gjennom nyere historie. Å klatre oppover de gamle trappene er som å stige oppover mot høye tårn i gamle borger. Å bla seg igjennom de utallige papirer og bøker som er gjemt bort i dette huset, er som å pirke bort lag på lag av selveste vår verdens historie

Videre er flere etasjer dekket fra gulv til tak med hyller og skap. På veggene henger eldgamle malerier, et er jeg sikker på er et originalt Michelangelo, og overalt, hvorenn man snur seg, er gamle våpen, eller andre ting.   
       Afrikanske masker er ikke et sjeldent syn, og uniformer fra svunne kriger henger rundt som om de var vanlige badekåper.  Det er tankene som slår meg når jeg tenker på Kroeders lange, eventyrlige og desverre helt forbigåtte liv, som gjør at jeg vil skrive dette, for å for første gang fortelle verden om den fantastiske personen Kroeder må ha vært.

Deres hengivne venn i tiden.

Alexander Throle